Hjem Aktuelt Orkanger fra olje- og gassrør til batteri?

Orkanger fra olje- og gassrør til batteri?

Publisert:

|

Oppdatert:

Rørhovedstaden Orkanger kan bli Norges batteriby. Første steg blir i så fall å vedta det gigantiske industriområdet Eiktyr i Ustmarka. Saken er omstridt. På bildet har du rør i forgrunnen og Ustmarka i horisonten. Nedenfor finner du noen fakta – og noen argumenter for og mot.

Nå kommer krav om folkeavstemning i en sak der kunnskapsgrunnlaget foreløpig teller 800 dokumentsider. Et utall hensyn må veies opp mot hverandre.

Fakta om området
Det foreslåtte Eiktyr industriområde er 6 600 dekar – tilsvarende nesten 1 000 fotballbaner. Ca halvparten – 3 250 dekar – er satt av til utbygging av industri. Innenfor disse byggeområdene er det 767 dekar myr (drøyt 100 fotballbaner). Ved full utbygging vil i hvert fall 300-400 dekar myr blir berørt.

Politisk behandling
Statsforvalteren har så langt avvist forslaget pga det store omfanget og at deler av området har mye verdifull myr. Statsforvalteren sier imidlertid ja til det første av fire byggeområder (BI1). Dette måler ca 1000 dekar, hvorav 200 dekar er myr. Her er forutsetningen at det skal bygges batterifabrikk. Orkland kommunestyre skal behandle Eiktyr 9. april. Deretter går kommunen i forhandlinger med Statsforvalteren om de store arealene som er omstridt. I første omgang behandles en overordnet områdeplan. Detaljplaner for hvert enkelt delområde må kommunen vedta senere – før utbygging kan ta til. Det er langt fram.

Protest 1: Mye natur går tapt
Naturtap er viktigste innvending mot planen. Norsk institutt for naturforvaltning har kartlagt naturverdiene på oppdrag fra utbygger Norsk Industriutvikling (NI). Orkland kommune stiller krav om at naturregnskapet skal gå i pluss:
– Utbygger må reparere mer natur andre steder i Orkland enn det som evt bygges ned i Ustmarka. Dette handler i praksis om restaurering av myrområder som er drenert. Ved omfattende restaurering kan det gjenskapes større karbonlagre andre steder enn de som går tapt ved utbygging. I tillegg øker det biologiske mangfoldet igjen der myr blir restaurert.

Illustrasjon som viser Eiktyr ferdig utbygd en gang i framtida. Ålvatnet til høyre for fabrikkene. Området nærmest Orkanger er tenkt tatt i bruk først.

Protest 2: Området er altfor stort
Det er gigantisk, men NI forsvarer arealkravet slik: Det vil ta lang tid før hele området er bygd ut. En stor arealreserve er viktig for å skaffe investorer til hele verdikjeden for batteriproduksjon. Ideen er å bygge klynger av «grønne» fabrikker som fungerer sirkulærøkonomisk, dvs de drar nytte av hverandre.

Protest 3: Områder blir liggende brakk
Rekkefølgekrav skal redusere risikoen for steinørken. Ett delområde må være så godt som ferdig utbygd før det er lov å starte planering på neste område. NI har investert ca. 100 mill. kr. før det er flyttet på en eneste stein. Pengene er brukt på utredning av bla naturverdier og naturtap, og utvikling av forretningsideen; store, stasjonære batterier. Investering i infrastruktur som veg, vann, avløp og strømtilførsel er grovt anslått til 1,5 mrd. kr. Ingen ønsker å bruke så mye penger uten å få til lønnsom produksjon på området. På den annen side kan ingen gi garantier mot fiasko.

Protest 4: Batterifabrikk er et luftslott
Muligens, men se punktet over om investeringer pluss at NI baserer satsinga på følgende:
– EU har som strategi at Europa skal bli mer selvforsynt med batterier og annen viktig teknologi, og mindre avhengig av autoritære regimer som Kina. Norge har vedtatt et grønt industriløft for å sikre ny verdiskaping før olje og gass fases ut. Rammebetingelsene kan bli gode. Markedet for batterier forventes å øke med 30 prosent mot 2030.
NI mener Orkland er en ideell plassering av flere grunner: Et stort bo- og arbeidsmarked (inkludert Trondheim), nærhet til NTNU og SINTEF og et nett for overføring av strøm under utbygging. Men mangel på kraft og/eller kapital kan stoppe planene. En vedtatt områdeplan for Eiktyr er en forutsetning for å gå videre.

Plankartet: De lilla områdene er foreslått til utbygging av industri. Grønne områder beholdes som natur. Området til høyre er tenkt som første trinn, til batterifabrikk.

Protest 5: Batterifabrikk vil føre til krav om mer vindkraft
Et stort flertall sier nei til mer vindkraft i Orkland i denne valgperioden – til 2027. Om flertallet snur, vil det ta mange år etter 2027 før det kan bygges ut mer i kommunen. NI sitt mål er å være på markedet tidligere (tidsvindu med nye EU-regler mm). Men det er et faktum at presset generelt øker for mer utbygging av kraft. Spørsmålet om prioritering blir også mer påtrengende: Skal vi for eksempel prioritere strøm til «rensing» av eksisterende industri eller til ny «grønn» industri som reduserer utslipp? Satt på spissen; fornybar energi til oljeplattformer eller til batterifabrikk?

Protest 6: Orkanger blir ødelagt av rask vekst
Konsulentselskapet Menon Economics rapport advarer: En fullskala utbygging i løpet av få år kan skape sosial uro og et todelt lokalsamfunn. En stor del av arbeidskraften må hentes fra utlandet. Vi risikerer press på kommunale tjenester og mer trafikk på et allerede utdatert veinett. I tillegg kan storhavn på Grønøra Vest tvinge seg fram, muligens med uheldige følger for bomiljø og biologisk mangfold.
På den annen side: Folkeveksten har stagnert og forgubbinga skyter fart. Orkland trenger mange flere innbyggere i arbeidsfør alder. Arbeidsplasser innenfor olje og gass vil forsvinne. Med en grønn industripark kan Orkland bidra i kampen mot farlige klimaendringer. Batteriproduksjon gir mange arbeidsplasser i forhold til kraftforbruket. NI har nå redusert det antatte behovet for arbeidskraft til mellom 500 og 700 i en tidlig fase.
Trafikk; ei utbygging av Eiktyr er trolig eneste mulighet til å få ny E39 forbi Orkanger inn i Nasjonal Transportplan. Utbygging vil framskynde ny Ustjårvei.

Slik kan en giga batterifabrikk se ut i Ustmarka.

Muligheter og utfordringer
Områdeplanen har bestemmelser som skal hindre at produksjon av kryptovaluta eller annen kraftkrevende virksomhet med liten samfunnsnytte får innpass på området. Kort oppsummert:

Planen representerer store muligheter og utfordringer. Ingen sak har hatt potensial til å forandre Orkanger og det sentrale Orkland så mye så fort siden stedet konkurrerte med Mo i Rana om å få Norsk Jernverk. Mo slo Orkanger 102-42 i Stortinget i 1946. Nå er en batterifabrikk med et annet konsept enn det som er planlagt i Ustmarka lagt på is nettopp i Mo i Rana.

Hans Kringstad
NB! Artikkelforfatteren er gruppeleder i Småbypartiet og gjør ikke krav på å være 100 % objektiv, men har lest de sentrale saksdokumentene grundig. Småbypartiet stemmer for områdeplanen med de tilleggskravene om restaurering av natur og trinnvis utbygging som nå er fremmet politisk.
Saksprotokoll Hovedutvalg forvaltning 12.03

Interessert i å lese deg opp selv:
Se 40 dokumenter i kommunens planregister
Norsk Industriutvikling om Eiktyr
Elinor Batteries nettside