HISTORIEN – de første 75 årene
Orkanger Vel startet som en kvinneforening i 1928. Bakteppet var en opprivende strid i Orkedal Sanitetsforening. Utelukkende kvinner drev sanitetsforeninga, men mange menn sto som støttemedlemmer. Striden dreide seg om disse mennene skulle ha stemmerett.
Ragnhild Richter, gift med doktor Andreas Richter, var formann i sanitetsforeninga. Hun var mot å gi mennene stemmerett, men tapte denne kampen. Richter trakk seg og samlet en del av sine støttespillere til stiftelsesmøte for ei ny forening 31.oktober 1928. Formålet var å arbeide for «Orkangers vel».
Folkebad
Kvinnene pekte ut badesaken som sin store oppgave. De ville etablere et folkebad for å bedre innbyggernes personlige hygiene og trivsel. Dette var i en tid da de færreste hadde eget bad i hjemmet.
Orkanger Vel planla et folkebad i bedriften Orkla Preserving sine lokaler i Hermetikken, men dette ble for dyrt og stedet fikk ikke offentlig bad før i 1939. Det lå i den nye folkeskolen, som i dag er Orkanger barneskole.
Basarer
Orkanger Vel utviklet seg til å bli en vedvarende basarvirksomhet. Kvinnene laget håndarbeid som de loddet ut for å skaffe inntekter. Foreninga var svært aktiv på 1930-tallet med ca. 50 ivrige medlemmer. Den skaffet blant annet penger til en gravferdsvogn til Orkanger kommune i 1931. Den hadde svarte, gullbroderte gardiner og ble trukket av en hest. Kvinnene samlet også inn penger til orgel i Orkanger kirke.
Barnehage
Velforeninga så tidlig behovet for et samlingssted for småbarn på Orkanger. Sammen med kvinnegruppa i Arbeiderpartiet gikk kvinnene inn for å lage lekeplasser på Nedre Rømme, ved Handelssamlaget øverst i Kåresgata og ved Kaffistova lenger nede i gata. Basarspenger fra velforeninga bidro til å betale lønna til en parktante på lekeplassen ved Kaffistova i perioden på 1950-tallet. Dette kan vi si var Orkangers første barnehage.
Badeplass
Orkanger Vel glemte ikke badesaken selv om folkebadet kom på plass i skolen. Foreninga var også opptatt av å legge til rette for trivsel og utendørs bading sommers tid. Elveørene i det opprinnelige deltaet til Orkla var et yndet utfartssted for ørbygg som hadde båt. På vestsida av elveløpet, mot Gjølme, lå det en fin og landfast strand omkranset av furutrær og einer, og med et yrende fugleliv. Her fløt elva stille forbi. Denne idyllen gikk under navnet Furumoen.
I 1956 leide Orkanger Vel ei tomt i Furumoen. Foreninga organiserte dugnader, laget inngjerding mot krøtter og hester, ryddet skog, satte opp ildsted og flaggstang og snekret benker og bord. I ettertid kan vi se dette prosjektet som en forløper til Orkanger Vels arbeid i Gammelosen. Arbeidet hadde også betydning ut over det rent praktiske fordi det bidro til å trekke menn inn i Orkanger Vel.
Svømmehall
I 1962 var det krise på Orkanger. Svovelverket på Thamshavn ble nedlagt. Det fulgte arbeidsløshet og nedgangstider. Året etter gikk Orkanger inn i storkommunen Orkdal. Kvinnene i Orkanger Vel fortsatte sitt arbeid for tettstedets trivsel. Iveren for gode gjerninger sluknet ikke. Nå kom badesaken opp igjen i en moderne versjon: Orkanger trengte svømmehall.
Den nye organisasjonen Orkla-Dagene tok initativet til å skaffe penger til basseng. De høstlige festdagene i Idrettsparken med alt fra tivoli til missekåring var en viktig inntektstkilde, men det aller første økonomiske bidraget kom fra Orkanger Vel. Svømmehallen ved Orkanger barneskole sto ferdig i 1969 etter en kolossal kronerulling med en søyle oppsatt på skoleveggen for å vise innsamlet beløp.
Kirken var fortsatt et viktig formål for Orkanger Vel på1960-tallet. Kvinnene samarbeidet godt med den legendariske «pastor Olsen». Protokollene viser også at foreninga fortsatt drev veldedighetsarbeid rettet mot fattige på Orkanger. Blant annet kjøpte den TV til en enslig og ufør mann.
Miljøkamp
1970-årene markerte et veiskille i Orkanger Vels historie. Foreningas fokus dreide fra innsamlinger for gode formål og over til lokalpolitikk. Politikken handlet i realiteten om miljø, selv om dette begrepet ennå ikke var innarbeidet.
En rekke innflytelsesrike menn og kvinner på Orkanger var fortvilt: Hus forfalt, kommunale plener og parker grodde igjen, det fløt rusk og rask i gatene og stanken fra søppeltippen på Bårdshaug drev inn over bebyggelsen. Ikke minst så det gamle elveløpet ut som en fylling med skrot og gamle bilvrak som sto og rustet fra Hermetikken og sørover.
Drømmen om Gammelosen
I 1975 ble det dannet en aksjonskomité som en protest mot Orkdal kommune. Erfarne politikere gikk inn i komitéen. Orkanger Vel fungerte som arbeidsredskap for denne gruppen. 18. februar 1976 arrangerte disse ildsjelene et folkemøte i gymnastikksalen på Orkanger barneskole. 80 møtte opp. Engasjementet var voldsomt. Fra referatene kan vi se at Ella Røhme tok opp spørsmålet om å lage et friluftsområde ved Orklas hovedløp når resten av deltaet skulle bygges ut for industri. Det kjenner vi i dag som Gammelosen.
Skammens liste
Agnar Nærvik, politisk aktiv i Ap, ble leder i det nye Orkanger Vel. Leif Metliaas, rektor ved Orkanger barneskole og Venstre-politiker, ble valgt til nestleder. Og journalist Finn Nielsen i avisa Sør-Trøndelag tok jobben som sekretær. Styret laget ei skammens liste på 14 punkter som man ba Orkdal kommune gjøre noe med. Bilkirkegården i Hermetikken sto høyt på denne lista. Samtidig tok kvinnene i det gamle Orkanger Vel form av et arbeidslag som skaffet penger til driften av foreninga. De kom i bakgrunnen, men var like viktige som før.
1980-tallet og GiU
1980-årene er framfor alt Gunnar «GiU» I. Ustads epoke. Knapt noen leder har utrettet mer for Orkanger. Ustad var både lokalpolitiker for Arbeiderpartiet, som sto sterkt på Orkanger, og en tidlig naturelsker og miljøverner. «GiU» sloss blant annet standhaftig mot oppfylling av vannspeilet – dagens Gammelosen. Gunnar I. Ustad kjempet iherdig for å ta vare på miljøet på et sted med tradisjon for å gi avkall på slike verdier til fordel for industriutbygging.
I Ustads epoke opprettet blant annet Orkanger Vel arboretet i Hovslunden med et stort antall treslag. Formålet var å skape et nærmiljøanlegg og ta vare på noe av den naturen som gikk tapt gjennom boligbygginga i «Bakkan». Gunnar I. Ustad var også drivkraften bak etableringen av en park med musikkpaviljong ved Nedre Rømme. Paviljongen er nå revet.
Et nytt årtusen
I september 2001 åpnet Orkanger Vel paviljongen ved Orkanger barneskole som erstatning for bygget på Nedre Rømme. Paviljongen er inspirert av Thams-arkitekturen. Samtidig brukte velforeninga gradvis mer krefter politisk for å sikre Gammelosen som et attraktivt friluftsområde for befolkningen.
Orkanger Vel fylte 75 år i 2003 og ga ut en jubileumsberetning skrevet av Olav Gravråk og Hans Kringstad. Det du har lest nå er hentet fra denne beretninga.
Velforening med nyheter
Perioden 2005-2015 ble en av de mest aktive i foreningas historie. Orkanger Vel opprettet egen nettside i 2008. Den fikk etter hvert mange lesere og ble et viktig bindeledd mellom foreninga og folket, samtidig som den spredte informasjon og skapte debatt om saker som er viktige for utviklinga av Orkanger. Sida var et aktivt nyhetsorgan drevet på dugnadsbasis fram til 2018.
Orkanger Vel har kombinert anleggsutbygging og forskjønning med politisk påvirkning på 2000-tallet. Påvirkning er nødvendig fordi dugnadsinnsats for badestrender, friluftsområder og sentrumstilbud er bortkastet dersom politiske vedtak undergraver tiltakene. Les mer om 2000-tallet under Våre prosjekter.
Betongelementer til rullestolbanen i nordenden av Gammelosen heises på plass i 2011.