Hjem Aktuelt Hva skal skje med skolene?

Hva skal skje med skolene?

Publisert:

|

Oppdatert:

Hvilke skoler skal bestå og hvilke vil forsvinne i Orkland? Når kan skoler bli lagt ned, og hvor på Orkanger kommer eventuelt en større sentralskole? De spørsmålene får du etter hvert svar på. Torsdag kl. 19 er det åpent møte i kinosalen. Der får du vite hvorfor Orkland kommune ikke kan fortsette med samme skolestruktur som i dag.

Årsaken er denne:

  • Orkland får færre barn og elever. Det gir mindre penger til skole fra staten.
  • Orkland får mange flere eldre. Det betyr at mer penger må gå fra skole til helse.

Allerede i 2023 kom en grundig, uavhengig utredning som slår fast at Orkland ikke vil ha penger til å drive videre med alle skolene vi har i dag. Kommunedirektøren foreslo å starte omstilling raskt ved å legge ned to grendeskoler med få elever og høy kostnad per elev:

  • Lysheim skole i Ytre Agdenes
  • Ungdomstrinnet på Krokstadøra

Kommunedirektøren foreslo også å slå sammen de fire barnehagene i Meldal til to barnehager.

Utsatte vondt vedtak
Men: Politikerne valgte å vente med nedlegginger og hente inn mer kunnskap. Det førte til at andre områder i kommunen måtte kutte mer i kostnadene i påvente av en mer effektiv drift av skolene. Du ser det blant annet på mindre stell av gater og grøntområder.

Noen aktuelle problemstillinger som er drøftet i tillegg til å legge ned de to minste skolene:

  • Legge ned ungdomstrinnet på Årlivoll og overføre elevene til Grøtte.
  • Legge ned Gjølme og/eller Evjen og samle barnetrinnet i en ny og større b-skole på Orkanger.
  • Legge ned Grøtte og samle ungdomstrinnet i en ny og større u-skole på Orkanger.
NEDSLITT: Orkanger ungdomsskole har en slitt fasade og enda dårligere dusj- og garderobeanlegg. Det vil koste 2,5 mill. kr. å utbedre avvik fra forskrift om helse og miljø.

Utredningene viser at færre og større enheter vil gi mye lavere driftskostnader, men nytt skolebygg ligger trolig langt fram i tid. Orkland kommune skal investere i nytt Orkdal helsetun før det blir snakk om å bygge ny skole.

Hva skjer på Orkanger?
Orkanger barneskole er den trangeste skolen i Orkland. I tillegg har skolen dårlige romløsninger. Den eldste delen er fra 1939. Orkanger ungdomsskole er den neste trangeste skolen, og i dårlig forfatning. Til sammenligning er den nye Lensvik skole med høy standard mye større enn behovet.

De politiske partiene bestemmer hva slags forhold barna på Orkanger skal ha. Utbedringene med brakker og ombygging av svømmehallen hjelper, men skolebyggene er fortsatt dårligere enn det som er vanlig standard i Orkland – med unntak av Årlivoll.

Det sier partiene
Småbypartiet vil prioritere skolene på Orkanger etter at de har blitt nedprioritert i mange år. Arbeiderpartiet har programfestet følgende: «Prioritere gode skole- og barnehagebygg for alle barn i Orkland. Det må startes opp et arbeid med å planlegge gode permanente løsninger for en barne- og ungdomsskole på Orkanger.»

Den politiske flertallsgruppa med Ap, Småbypartiet, Høyre, Venstre og SV er enige om at: «Arbeidet med kortsiktige og langsiktige løsninger for Orkangerskolene skal ha høy prioritet.»

Tre av flere dilemma:
1. Skal vi ha barneskole og ungdomsskole der skolene ligger i dag på Orkanger? Kommunen har sikret areal til utvidelser både nord og sør for skoleområdet. Eller…
2. Skal det bygges ny u-skole bak OTI-sentret?
3. Kan dagens Orkanger barneskole brukes til noe annet dersom det bygges nytt også for de minste?

PROVISORISK: Brakker ved Orkanger ungdomsskole og ombygd svømmehall ved barneskolen. Uteområdene er bare drøyt halvparten av nasjonale anbefalinger.

Dystre spådommer
Her er noen eksempler på hva uavhengige fagfolk sier om utsiktene for skolene i Orkland:

  • Skolestrukturen slik den er i dag vil medføre en sulteforing av dagens enheter, noe som verken vil være bærekraftig, ansvarlig eller til elevenes beste.
  • Det må kuttes 63 millioner innenfor skole de neste ti årene pga lavere elevtall.
  • Det vil trolig ikke være mulig å opprettholde et forsvarlig tilbud ved alle skolene (vi har nå) med slikt kutt – og da er overføring til helse ikke tatt med.
  • De svakeste og mest sårbare har størst behov for enheter med sterke fagmiljø.
  • Skolestrukturen er ikke bærekraftig, verken faglig, sosialt eller økonomisk.