Også i år var Idrettsparken utgangspunkt for feiring av 17. mai, frihet og demokrati. Valg av arena passer bedre enn mange trolig vet. For litt over 80 år siden var dagens park en slaveleir med piggtråd, væpnede vakter og usle fangebrakker. Sultne, russiske krigsfanger gravde ut området for hånd.
Grusen gikk på en jernbane langs det som i dag er Gammelosen. Tyskerne bygde ei lang kai nedenfor Nebbmælen. Herfra fraktet båter de utgravde massene til Trondheim, der andre krigsfanger brukte grusen fra Orkanger til å bygge Hitlers ubåtbunkere – Dora 1 og Dora 2.
Det historiske perspektivet er tankevekkende:
Før andre verdenskrig lå området ved Nedre Rømme som et fredelig, svakt skrånende terreng ned mot Orkla. Elva hadde lagt fra seg sand og grus gjennom tusenvis av år.
Under krigen la nazistene ned forbud mot 17. maitog. De samlet krigsfanger i brakker nær det som i dag er Parkveien, og ga dem ett oppdrag: Grav opp grusen! Uttaket etterlot seg et stort område med dype groper og hull på Orkanger. Da freden kom kalte folk området for hølet. Hølet på Nedre Rømme ble sett på som den aller største krigsskaden på Orkanger.
Bygd på dugnad
Folk på Orkanger reparerte skaden på dugnad. Samholdet var sterkt og begeistringen stor etter at fem år under nazistenes styre tok slutt. Musikkorpset spilte mens frivillige jevnet til terrenget igjen. Dugnadslag på dugnadslag motivert av nyvunnet frihet bygde en flott fotballbane – kalt gressbanen. Den er fortsatt hovedbanen i Idrettsparken. Grasmatta ble åpnet med en storstilt feiring i juni 1949.
Ikke lenger etter åpnet også en motorbane. 6000 tilskuere møtte opp på åpningsstevnet. Siden har folk bygd ut Idrettsparken stein for stein, i samarbeid med kommunen. Parken er et monument over frihet og frivillighet, selv om alle spor etter herjingene under krigen for lengst er visket ut.
13 000 døde
Minst 13 000 krigsfanger døde i Norge i løpet av andre verdenskrig. En del av dem mistet livet på grunn av Hitlers idé om å bygge bombesikre bunkere for sin egen krigsmarine i Trondheim. I 1945 hentet Sovjet hjem krigsfangene som overlevde. De møtte et regime som fengslet og henrettet egne innbyggere bare basert på mistanker om ulydighet,
På Orkanger fikk folk leve i et demokratisk samfunn uten frykt for overgrep fra myndighetene. Derfor klarte innbyggerne å skape en arena for idrettsglede og vennskap mellom ulike kulturer på tuftene etter Hitlers slaveleir.
Fra Gressbane til Flerbrukshus
17. maitoget markerte nok en gang frihet og demokrati ved å marsjere opp fra det som tilsynelatende er en naturlig fordypning i terrenget. I virkeligheten er amfiet i parken restene av diktaturets herjing, omskapt til en arena der folk og ulike folkeslag kan møtes i fred. Dugnadsarbeidet i Idrettsparken har nå pågått uavbrutt i nesten 80 år. Utbygginga startet med den såkalte Gressbanen, og har fortsatt siden – med Flerbrukshuset som foreløpig siste store tilskudd.
