Besøkstall

57 297 denne måneden

59 628 959 i år

Annonse

Annonse

Annonse

Kommentar: Vil dette bygget redde Orkanger sentrum?

DSC_0013.JPG

Thamspaviljongen kan redde Orkanger sentrum uten å trekke en eneste turist til gata. Et stort, komplett kulturhus ved rådhuset vil degradere paviljongen fra blikkfang til raritet. De politikerne som bryr seg minst om sentrum, tenner nå ufrivillig et håp for Orkdal 2040-planen.  

I hvert fall hvis ST har tolket onsdagens debatt i kulturutvalget rett.

Men først, hva var nå dette Orkdal 2040 for noe? Jo, en ambisiøs plan til 8 millioner kroner for å gi Orkdal et kompakt sentrum der folk skal kunne gå – GÅ – mellom et mangfold av attraktive tilbud.

Statens bymiljøpris
Visjon: Å gjøre Orkanger/Orkdal til kandidat til Statens bymiljøpris.

Dette pågikk i 2008-2010, lenge før et flertall i kommunestyret ga Orkanger en litt pussig status som by.

Statens bymiljøpris, altså. Orkanger har aldri vært lenger unna Statens bymiljøpris enn i 2017:

•    Nerøra skal bygges igjen mot sjøen med døgnkontinuerlig tungtrafikk. Havna skal bygge seg enda nærmere et trehusmiljø med kvaliteter som Bakklandet.

•    Nerøra som attraksjon er forsømt, ikke synliggjort.

•    Sentrumsdød truer handlegata. Nisjebutikker taper omsetning.

•    Flere vedtak i strid med 2040: Handelen skal spres ytterligere i et av Norges minst kompakte sentrumsområder. Kontor er sendt ut på Grønøra.

•    Biltrafikken øker. Forholdene er forverret for myke trafikanter. Sykling avtar, ifølge reisevaneundersøkelser.

DSC_0017.JPG

Orkanger er et brutalt sted for myke trafikanter, og verre blir det. Orkdal 2040 skulle stimulere til å gå mellom tilbud, men det er best å kjøre.

Nei til mer kunnskap 
Fakta om omsetning, reisevaner mv vekker ingen interesse i en kommune som håndterer kunnskap som en trussel mot ønskede vedtak. Høsten 2010, for eksempel, sa som vanlig Orkdal kommunestyre nei til å vite mer før en viktig beslutning. Flertallet nektet å se nærmere på mulighetene for å bygge flerbrukshus/kulturhus i ST-kvartalet eller på Rømme. Et slikt bygg skal ligge ved rådhuset, sa de. Punktum.

Frykt for fakta
Siden har frykten for fakta meldt seg i sak etter sak, som da kommunestyret skulle vedta plassering av Thamspaviljongen. Eksempelvis: Uten så mye som å spørre grunneier om pris slo administrasjonen fast at ei tomt ved Strandheim ville bli for dyr.

Strandheim var stedet der arbeidere fra dalføret bygde paviljongen for 124 år siden. Der står både Strandheim-villaen og Damphuset som stolte monumenter over Bruket og Thams-epoken i dag.

Men for all del;
det kan godt hende Bårdshaug samlet sett var et klart bedre valg. Vi i mindretallet ville bare undersøke litt mer først, men fikk nei med en stemmes overvekt. Kunnskap kan utløse motstand og støy, som er leie bivirkninger i demokratiet.

DSC_0001.JPG

Målet er å bli kandidat til Statens bymiljøpris.

Hastesaker som metode
25. oktober sa et flertall i kommunestyret på samme måte nei til å undersøke følgene ved å åpne Gammelosveien døgnet rundt, og de sa nei til å kartlegge virkninger ved å åpne for en handelspark med detaljhandel på Laksøra. Jo viktigere sak, desto større hastverk og mindre tid til brysomme fakta i Orkdal.

Sterke lobbyister i miks med bygdefolkets magefølelse og instinktive tro trumfer all innsikt. Her hersker en politisk variant av Åndenes makt.

Tilbake til alvoret:
Noen av dem som insisterte sterkest på å plassere Thamspaviljongen på Bårdshaug, har gjennom årene vært minst interessert i å tenke langsiktig omkring bruken av knappe arealer. Orkdalslista gikk sågar til valg i 2015 på minst mulig planlegging.

Ironisk nok kan det redde Orkanger sentrum. Offentlige tilbud som trekker folk også på kveldstid er trolig det eneste som effektivt vil skape vekst i det vi har igjen av et naturlig sentrumsområde. Scene på torget er veldig fint, men ikke mer virkningsfullt mot sentrumsdød enn hva Dent er mot lungeemfysem.

R__mme.jpg

Her ligger mulighetene til å skape en aktiv og attraktiv bykjerne. Det har fagfolk understreket siden de første folkemøtene for 13 år siden. Arkitekt Per Knudsen pekte på området under 2040-arbeidet i 2010. Arkitekt Knut Selberg gjorde det samme seinest på et folkemøte i mars i år.

Opplevelseslekkasje til Trondheim
Nå tvinges vi til å tenke nytt om plassering av i hvert fall kino, og på sikt forhåpentligvis også om et komplett kulturhus - en magnet for hele regionen og en buffer mot kultur- og opplevelseslekkasjen til Trondheim.

Gufs fra grendestriden
Men motstanden mot noe annet enn Bårdshaug er fortsatt sterk av minst to grunner:

1) Forestillingen om at et rådhus er kommunens hjerte. Men slik er det ikke selv om rådhusene symboliserer identitet i kampen mot kommunesammenslåinger. Et rådhus er bare et kontorbygg som stadig færre trenger å besøke. Men der jobber de som bestemmer.

2) Forestillingen om at Bårdshaug er nøytral sone i Orkdal, mens Orkanger er en slags indre røverstat. Etter heftig strid havnet et nytt rådhus til slutt der grensa gikk mellom gamle Orkdal og Orkanger. Grendestriden ulmer 54 år etter siste kommunesammenslåing. «Vi bygger ikke kulturhus for ørbyggen», oppsummerte Venstres Erik P. Tronvoll i ST da flertallet avviste alle tomter nord for rådhuset.

Follo som bykjerne
Tronvoll og andre (blant annet fra Ap) ville sette passerspissen på Follo da Orkdal kommune skulle starte sentrumsplanlegging, som om vi er en by på størrelse med Oslo. Slik har vi vært vår egen verste fiende siden kommunene slo seg sammen i 1963, og sånt blir det aldri noen bymiljøpris av.

Tapt kompetanse
Men verre enn manglende priser er mangel på kompetanse: Uten å tenke et attraktivt, framtidsrettet sentrum klarer vi ikke å trekke til oss de hodene og hendene næringslivet eller Orkdal helsetun vil trenge. Uten urbane kvaliteter taper vi den stadig tøffere kampen om kompetansen.

Mat til bygdedyret
Muligens er det taktisk uklokt å skrive en kommentar som dette nå. Den kan fôre bygdedyret. Den kan forsterke prestisjen knyttet til rådhuset som arena for kultur og opplevelser, slik ordføreren har fått Bårdshaug nedfelt i samarbeidsavtalen på borgerlig side.

Men for å si det med historiker og spaltist Daniel Johansen:  «Samfunnsutviklingen forfaller i klima hvor kritikk ikke fremmes.»

Johansen deltar på folkemøtet om tiltak for et aktivt sentrum mandag kl. 19.00 - på rådhuset.

Hans Kringstad

DSC_0002.JPG

Handlegata på Orkanger er en utrydningstruet art. Hvem bryr seg? 

 

Publisert 11.11.2017


Tilbake

Send inn din kommentar til saken:

Alle felter må fylles ut. Innholdet blir sjekket av redaksjonen før det legges ut. Meldinger med lenker blir ikke lagret.

Innsendte kommentarer:

Arne Asphjell 13.11.2017 13:14
Beklager hvis jeg har misoppfattet, men mitt inntrykk er at Småbylista ikke har vært noen pådriver når gjelder Prosjekt Heimatt. De stemte mot prosjektet i sin tid, og i tomtespørsmålet stemte de for utsettelse og grundigere vurdering av Strandheimalternativet. Poenget jeg ville understreke med mitt innlegg er at engasjement og dugnadsvilje er et argument som må telle med i politiske vurderinger. Man kan utrede i det vide og brede, men for å bevare motivasjon må man ”smi mens jernet er varmt”. Det er ingen grunn til legge skjul på at vi i prosjektet til tider var ganske frustrert over politikere og politisk prosess, selv om vi ettertid har fått forståelsen av at vi har fått ”ekspressbehandling”. Spesielt dette med uthaling av lokalisering – Arbeiderpartiets blokkstemming og Pensjonistpartiets vaklevorenhet - var frustrerende og demotiverende for engasjerte dugnadsarbeidere. Jeg tillater meg å henge på en uenighet til med et av dine utsagn: ” Et stort, komplett kulturhus ved rådhuset vil degradere paviljongen fra blikkfang til raritet.” Jeg håper og tror at Thamspaviljongen i mange generasjoner fremover vil bli oppfattet som en stor kulturskatt uansett, og ingen raritet.

Hans Kringstad 12.11.2017 23:47
Har aldri ivret for plassering på Thamshavn (dvs Strandheim) og har hele tida sagt nøyaktig det samme som i kommentaren, inkludert i kommunestyret: Det kan godt hende Bårdshaug er best. Den saken er avgjort for lenge siden. Det er behandlinga av denne og flere andre saker som er tema; nemlig motstanden mot å avklare uavklarte forhold før et vedtak. Det sterkeste argumentet jeg så for Strandheim var at plassering der kunne ha tvunget fram en målrettet markedsføring av Thams-historien knyttet til Nerøra, mens risikoen er større for at plassering på Bårdshaug blir ei sovepute.

Nikki 12.11.2017 16:51
Håper de selverklærte byekspertene i flertallsgruppen møter opp og forklarer hvorfor de konsekvent motarbeider og latterliggjør råd og forslag fra utdanna byplanleggere og tettstedseksperter som har lang erfaring innenfor emnet sentrumsutvikling.

Arne Asphjell 12.11.2017 11:22
"Men for all del; det kan godt hende Bårdshaug samlet sett var et klart bedre valg." Det høres ut som du også Hans - i likhet med mange andre som ivret for plassering av paviljongen på Thamshavn - er kommet til den konklusjon at lokalisering på Bårdshaug ikke var så dum likevel. Flere har kommet til oss i ettertid og sagt akkurat det. Nå har det liten hensikt å ta noen ny debatt om dette, men det er fristende å minne om noen av argumentene mot: kvikkleire/rasfare, sjøluft, bortgjemt, ikke parkering, manglende servicetilbud i nærheten osv. Et annet viktig argument som det for lærdommens skyld er fristende å gjenta nå i ettertid, er at den meget aktive dugnadsgjengen var enstemmig innstilt på Bårdshaug. Da jeg trakk dette fram i Søra i forbindelse med lokaliseringen, ble dette av mange tolket som en trussel. Det var det ikke ment som, det var et faktum og en viktig motivasjonsfaktor i den frivillige innsatsen. I ettertid er dugnadsinnsatsen blitt priset i høye toner (fortjent), og jeg tror at hvis omfattende utredninger/diskusjoner hadde kommet i forkant av plassering, ville paviljongen fortsatt ha ligget på lager.

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse

Annonse